Megatrender

Hvilke megatrender er det som kjennetegner nåtiden? Hvilke teknologiske innvirkninger har de? Trendforskere gir forskjellige svar på disse spørsmålene. Vi har satt sammen noen prognoser fra førende trendeksperter for deg.

EN TITT INN I MORGENDAGENS VERDEN

Hvilke megatrender er det som kjennetegner nåtiden?

Verden er i stadig stigende grad organisert i nettverk. Om online eller offline, alle og enhver underholder en hel rekke forbindelser med andre. Ofte er disse svært løse, men de er nesten alltid digitalisert. Smart devices, som er sammenkoblet over internett og som kommuniserer med hverandre, blir mer og mer til følgesvenner i hverdagen, og alle livsområder, uansett om yrkesmessig eller privat, er forbundet med hverandre og smart.

Teknologier:

  • Digitalisering – alt som kan digitaliseres blir også digitalisert

  • Internet of Things – kommunikasjonen forskjellige enheter seg imellom øker stadig

  • Big Data – nye kunnskaper og forretningsmodeller gjennom intelligent analyse

  • E-handel og mobile commerce – stadig økende ønsker om øyeblikkelig leveranse

  • SoLoMo (Social, local, mobile) – konvergensen av samarbeidende, lokal baserte og mobile teknologier

  • Lead Management – blir absolutt maktpåliggende for ethvert foretak

  • Pop-Up Money – stadig flere «parallellvalutaer» oppstår (eksempelvis Bitcoin)

  • Digitalization – everything that can be digitalized is digitalized

Et utdrag av aktuelle utviklinger:

  • Markedssektorer og hele markeder konvergerer, det oppstår økosystemer av nye typer. Foretak utvikler seg til åpne verdiskapningsnettverk.

  • Den økende individualiseringen og «singling» fører til at mennesker søker kontakt og relasjoner til andre via temporære communities, som finner sammen rundt et bestemt tema. Community-tenkning og en «klubbmentalitet» vinner stadig mer betydning.

  • Konnektivitet og digitalisering hører uadskillelig sammen. Gjennom den økende digitaliseringen oppstår stadig nye grensesnitt, overflater og handlingskonsepter. Arbeid, kommunikasjon og samliv blir stadig raskere.

  • Forbindelsen mellom smarte wearables og forbruksvarer og prognoseprogramvare gjør der lettere for foretak å finne frem til disse behovene som enkeltindividene har og å tilby dem produkter og tjenester som er nøyaktig tilpasset deres spesielle situasjon. Dette har innvirkninger på de forskjelligste bransjer og leveringskjeder.

  • Analoge verdiskapningsprosesser, erfaringer, produkter og tjenester digitaliseres i stadig økende grad. Nye forretningsmodeller har høykonjunktur. Så å si daglig oppstår det nye sosiale media startups i markedet. E-handel vinner stadig større markedsandeler, med en utrolig hastighet.

  • Vennskap, rådgivning og salg finner stadig oftere sted online. Online-nettverk og communities til spesielle temaer blir stadig viktigere for kundekontakten.

Den økende globaliseringen er kjennemerket gjennom en stadig videregående integrasjon og internasjonalisering av markeder og stigende innflytelse på samfunnet. Dette begynner med undervisningsvesenet og vokser inn i privatliv og relasjoner.

Utviklinger:

  • Økende eksporter og mer deltakelse fra nylig industrialiserte land i verdenshandelen og økonomisk vekst. En ny middelklasse utvikler seg i de oppadstrebende landene (BRIC, Next Eleven) og i Mellom- og Øst-Europa.

  • Den etablerte «middelstandsmagen» i industrilandene skrumper inn. Sosialsystemene presses og det finnes stadig flere superrike med voksende formuer.

  • Alt som kan automatiseres underkastes en kontroll med hensyn til gjennomførbarhet og lønnsomhet. Skritt for skritt overtar maskiner stupide arbeid og arbeid som virker trettende på mennesker. Menneskets ansvar forskyver seg. Arbeid blir lettere, verdier forskyver seg fra det materielle og henimot det immaterielle.

  • Den økende globaliseringen fører til sterkere regionalisering. Regionale produkter blir til viktige verdiskapningsfaktorer.

  • Grensene mellom de forskjellige kulturene kommer til å forsvinne mer og mer.

  • Nasjonale, europeiske og multilaterale lover og bestemmelser blir stadig mer finmasket og et tvingende krav i den globale konkurransen.

Ved siden av transporten av mennesker, varer og informasjon omfatter mobilitet også den voksende mentale fleksibiliteten, som eksempelvis ved valg av karrière, ved vekselen fra den ene livsfasen til den neste og når det gjelder livslang utdannelse. For mange av fremtidens yrkesfelt er livslang utdannelser med romlig og kognitiv fleksibilitet en grunnleggende forutsetning i konkurransen med maskiner og godt betalte jobber.

Utviklinger:

  • Foretakenes og medarbeideres konkurransedyktighet i en globalisert verden beror for en stor del på mobilitet. Globaliserte foretaksstrukturer blir mer og mer flytende og svermlignende.

  • Mennesker forventer mobilitet, både dag og natt. U-banen i Wien kjører eksempelvis døgnet rundt. Mobilitetsrelaterte nyheter og forretningsmodeller som car shearing vinner tempo. Antall brukere av car shearing kommer i Europa til å stige fra 0,7 millioner i 2011 til 15 millioner i 2020.

  • Mer mobilitet fører også til mer miljøbelastning og krever at det utvikles nye, bærekraftige driftsteknologier.

  • Lengselen etter et hjem, stabilitet, hvile og virkelig nærhet er en mottrend til mobilitet. Da koordineringen og kommunikasjonen kommer til å intensiveres drastisk, da flere og flere medarbeidere kommer til å arbeide med felles prosjekter fra forskjellige lokasjoner, kommer «aktsomhet» til å bli en stabiliserende kraft.

Overgangen fra det industrielle samfunnet til kunnskapssamfunnet som baseres på at det skapes immaterielle verdier, fører til en endring i foretakenes struktur og hvordan arbeidsgivere forholder seg. På områder som service, informasjon og kreativitet kommer arbeidskraft til å bli en vesentlig faktor for den globale økonomien. Prosesser, erfaringer og idéer får stadig større betydning. Grensene mellom privatliv og yrkesliv viskes stadig mer ut. Også fast ansatte medarbeidere ønsker mer uavhengighet ved utøvelsen av deres aktiviteter.

Utviklinger:

  • Kunnskapsarbeidere, selvstendig næringsdrivende og morgendagens rike danner den kreative klassen. De nyter gjerne og godt, de gleder seg over den «nye luksus», og deres pårørende er verdensborgere som samtidig føler seg sin region forpliktet.

  • Den kreative klassen setter pris på topp ytelser, håndverkskunst, aktuelle teknologier, transparens, bærekraftighet, vennskap, selvoptimering og livskvalitet. Den definerer arbeid på en ny måte idet den krever fleksible modeller for arbeidstid, mer autonomi og selvrealisering. Yrkesbiografier blir til multigrafer, og utdannelse livet ut er noe det strebes etter.

  • Mobilt, stedsuavhengig arbeid for de beste utviklingsmulighetene for den egne kreativiteten samt en god work-life-balance blir til en standard som forventes. Bare den som posisjonerer seg som en attraktiv arbeidsgiver med fleksible arbeidstider, sabbatår, work-life-balance og et meningsfylt arbeid kan tiltrekke seg de beste talentene og beholde dem.

Neo-økologi er mye mer enn naturvern eller motpolen til storindustri. Bærekraftighet og effektivitet trenger gjennom på alle områder og forbinder økonomi, økologi og sosialt ansvar. Stadig flere forbrukere bestemmer seg for «gode» merker og foretak som gjør mer enn bare å tilby et produkt, men som gir et løfte, yter et bidrag til deres kunders liv, til medarbeiderne og til samfunnet som helhet.

Utviklinger:

  • For suksessfulle foretak er miljøvern, gode arbeidsbetingelser og samme sjanser til forfremmelse for alle en selvfølge, og de betrakter seg selv som «et godt foretak» som på en aktiv måte tar sitt ansvar overfor samfunnet.

  • Kundene vurderer etiske og økologiske aspekter ved produkter og merker i stadig stigende grad før de bestemmer seg for et kjøp.

  • Et kultivert konsum, som i dag allerede er synlig for produktene kaffe, te, bekledning og næringsmidler erstatter de klassiske «status-luksusvarene».

  • Foretak legger vekt på en bærekraftig produksjon allerede ved produktutviklingen og stiller kundenytten bærekraftighet som «merverdi» stadig mer i fokus for deres markedsføring.

I mer enn 100 år har samfunnet vært preget av en streben etter autonomi og selvbestemmelse og forfallet av klassiske hierarkimodeller. Menneskene former og viser deres identitet og personlighet gjennom sitt konsum og gjennom søk etter nye forbindelser. Viktige livsavgjørelser forskyves for å holde flere opsjoner åpne så lenge som mulig.

Teknologier:

  • Fabbing – individuell egen fremstilling av produkter ved hjelp av 3-D-printere

  • Rapid Manufacturing – bruk av profesjonelle 3-D-printere for individualiserte produkter

Utviklinger:

  • Utløst gjennom ønsket om et personlig «virkelig liv» og gjennom behovet for selvrealisering endrer de tradisjonelle livsmønstrene seg. Skifte av arbeidsplass, skifte av bosted, partnerskifte – biografien består nå mer og mer av avslutninger og nybegynnelser.

  • Menneskene bruker internett som plattform for selvfremstilling og offentliggjøring av personlig innhold. Det oppstår stadig flere do-it-yourself nettsteder som understreker ønsket om individuelt utformede ting til daglig bruk.

  • Fritt valgte tilhørigheter som venner og temarelaterte communities erstatter den tradisjonelle familien.

  • Kommersielt potensiale ligger i utviklingen av personaliserte produkter og tjenester på grunnlag av modulære konsepter.

HVORDAN KAN VI HJELPE?

[---Error_NoJavascript---]