Overgangen fra det industrielle samfunnet til kunnskapssamfunnet som baseres på at det skapes immaterielle verdier, fører til en endring i foretakenes struktur og hvordan arbeidsgivere forholder seg. På områder som service, informasjon og kreativitet kommer arbeidskraft til å bli en vesentlig faktor for den globale økonomien. Prosesser, erfaringer og idéer får stadig større betydning. Grensene mellom privatliv og yrkesliv viskes stadig mer ut. Også fast ansatte medarbeidere ønsker mer uavhengighet ved utøvelsen av deres aktiviteter.
Utviklinger:
Kunnskapsarbeidere, selvstendig næringsdrivende og morgendagens rike danner den kreative klassen. De nyter gjerne og godt, de gleder seg over den «nye luksus», og deres pårørende er verdensborgere som samtidig føler seg sin region forpliktet.
Den kreative klassen setter pris på topp ytelser, håndverkskunst, aktuelle teknologier, transparens, bærekraftighet, vennskap, selvoptimering og livskvalitet. Den definerer arbeid på en ny måte idet den krever fleksible modeller for arbeidstid, mer autonomi og selvrealisering. Yrkesbiografier blir til multigrafer, og utdannelse livet ut er noe det strebes etter.
Mobilt, stedsuavhengig arbeid for de beste utviklingsmulighetene for den egne kreativiteten samt en god work-life-balance blir til en standard som forventes. Bare den som posisjonerer seg som en attraktiv arbeidsgiver med fleksible arbeidstider, sabbatår, work-life-balance og et meningsfylt arbeid kan tiltrekke seg de beste talentene og beholde dem.
